Scope 1, 2 og 3: Hva inkluderes i klimaberegninger?

Denne artikkelen er en utvidelse av en seksjon fra artikkelen: Miljøsertifiseringer og klimaavtrykk i hundemat-produksjon

Klimaberegninger er sentrale for å forstå og redusere virksomheters klimapåvirkning. For å sikre sammenlignbarhet og transparens benyttes en internasjonalt anerkjent inndeling av klimagassutslipp i tre kategorier: Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Denne klassifiseringen er definert av Greenhouse Gas Protocol, som er standarden for rapportering av klimagassutslipp globalt.

Hver scope omfatter ulike kilder til utslipp, og korrekt klassifisering er avgjørende for å identifisere tiltak og sette realistiske klimamål. Mange virksomheter opplever utfordringer med å forstå grensene mellom de ulike scope-kategoriene, noe som kan føre til feilrapportering og mangelfull innsikt i egne utslipp.

Hva er Scope 1, 2 og 3?

Scope 1, 2 og 3 beskriver ulike nivåer av klimagassutslipp knyttet til en virksomhets aktiviteter. Tabellen under gir en oversikt over hva som inngår i hver kategori:

Scope	Definisjon	Eksempler på utslipp	Måleenhet
Scope 1	Direkte utslipp fra kilder virksomheten selv eier eller kontrollerer	Forbrenning av drivstoff i egne kjøretøy, fyrkjeler	CO₂-ekvivalenter (tonn)
Scope 2	Indirekte utslipp fra innkjøpt energi (elektrisitet, varme, kjøling, damp)	Utslipp fra produksjon av strøm brukt i virksomheten	CO₂-ekvivalenter (tonn)
Scope 3	Andre indirekte utslipp i verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms	Transport, avfall, innkjøpte varer, bruk av solgte produkter	CO₂-ekvivalenter (tonn)

Scope 1: Direkte utslipp

Scope 1 omfatter alle direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av virksomheten. Dette inkluderer:

• Forbrenning av fossilt drivstoff i egne kjøretøy og maskiner
• Utslipp fra produksjonsprosesser (f.eks. kjemiske reaksjoner)
• Utslipp fra fyrkjeler og varmeanlegg
• Utslipp av kjølemedier (f.eks. lekkasje av HFK-gasser)

Scope 1-rapportering krever nøyaktig kartlegging av alle egne utslippskilder. Typiske måleparametere er mengde drivstoff (liter, kg) og utslippsfaktorer for de aktuelle energibærerne.

Scope 2: Indirekte utslipp fra energi

Scope 2 dekker indirekte utslipp fra produksjon av innkjøpt energi som virksomheten bruker. Dette gjelder:

• Elektrisitet
• Fjernvarme
• Kjøling
• Damp

Utslippene beregnes ut fra hvor mye energi virksomheten kjøper og utslippsfaktoren for energimiks i det aktuelle området. For eksempel vil elektrisitet fra vannkraft gi lavere utslipp enn strøm fra kullkraft.

Scope 3: Andre indirekte utslipp

Scope 3 omfatter alle øvrige indirekte utslipp i virksomhetens verdikjede. Dette inkluderer både oppstrøms og nedstrøms aktiviteter:

• Produksjon og transport av innkjøpte råvarer og varer
• Tjenester kjøpt inn (f.eks. IT, konsulenttjenester)
• Avfallshåndtering
• Transport av produkter til kunde
• Bruk og avhending av solgte produkter
• Forretningsreiser og pendling

Scope 3 er ofte den største utslippskategorien for mange virksomheter, men også den mest komplekse å beregne. Det krever samarbeid med leverandører og kunder for å innhente nødvendige data.

Vanlige feil

Forvirring mellom scopes

Mange antar at alle utslipp virksomheten har ansvar for, faller inn under ett scope. Dette fører til feilrapportering og manglende forståelse av utslippskildene. Det er avgjørende å skille mellom:

• Direkte utslipp (Scope 1): Virksomhetens egne kilder
• Indirekte utslipp fra energi (Scope 2): Utslipp fra produksjon av innkjøpt energi
• Øvrige indirekte utslipp (Scope 3): Hele verdikjeden

Se bort fra Scope 3

Flere virksomheter velger å kun rapportere Scope 1 og 2, og ignorerer Scope 3. Dette gir et ufullstendig bilde, da Scope 3 ofte utgjør over 70 % av totale utslipp for mange bransjer (Kilde: Greenhouse Gas Protocol, 2026). Eksempel: For et tekstilselskap vil produksjon av råvarer og transport utgjøre hoveddelen av utslippene.

Uklart nomenklatur

Manglende forståelse for begrepene Scope 1, 2 og 3 fører til feil bruk av terminologi i rapportering og kommunikasjon. Korrekt bruk av nomenklatur gir bedre innsikt i hvor tiltak bør settes inn, og gjør det mulig å sammenligne resultater på tvers av virksomheter og sektorer.

Sammendrag

Scope 1, 2 og 3 gir en strukturert tilnærming til å kartlegge og rapportere klimagassutslipp. Riktig forståelse av hva som inngår i hver kategori er avgjørende for å identifisere utslippskilder, sette mål og gjennomføre effektive klimatiltak. Virksomheter bør prioritere å inkludere alle tre scopes i sine klimaberegninger for å få et helhetlig bilde av sitt klimaavtrykk og kunne rapportere i tråd med internasjonale standarder i 2026.